GPOWER

Hei alle sammen!!
Så utrolig hyggelig å være på nett igjen! Tusen takk for alle koselige meldinger både på bloggen og på Facebook. Kjempegøy at så mange har fulgt med. Jeg må nok ha litt tid på meg på å lese alt og svare dere, men jeg gjør så godt jeg kan. Dere har vært helt fantastiske
I går ettermiddag fikk vi fly fra Union Glacier, Antarktis. Kl 17 tok flyet av og 4 timer senere landet vi i Punta Arenas. Alt gikk smertefritt. Jeg sov hele flyturen etter en litt kort natt dagen før. På flyplassen i Punta ble vi stemplet inn i Chile igjen og ALE hadde fikset buss til alle som var på flyet. Vi var nærmere 75 personer som skulle kjøres tilbake til hotellene våre fordelt på to busser. Var fremme på Condor de Plata ca 22.30 og her var de smørblide som alltid. Sist jeg bodde her så hadde jeg rom 16 sammen med Linn Elise. Hilser så mye til henne og takker for en super tid under forberedelsene og for ekspedisjonen inn til Sydpolen. Du er virkelig en topp jente! Nå bor jeg på rom 17 alene. Tror egentlig ikke klær som lukter frister noen til å ville bo sammen med meg… Så idag skal jeg finne et vaskeri som kan ta seg av skittentøyet! Det trengs så til de grader! Og jeg skal sende postkort til dere der hjemme. Det ble en hel haug! Vi skal kjøpe harddisker og dele bilder og filmer. Vi skal drikke øl på Shackleton’s Bar kl 13. Jeg skal pakke for hjemreise og forhåpentligvis sove litt… Satt våken til 03.30 i natt og leste kommentarene deres… Men nå er jeg supergira på alt som har skjedd hjemme, så det er vanskelig å finne ro. Det er så mange jeg vil prate med og gleder meg til å treffe.
I morgen flyr jeg til Santiago og videre til Rio de Janeiro. Blir der i 3 dager og får litt sol på min vinterbleke kropp. Har noen laaaange hår på leggene som må fjernes før jeg legger meg på stranden bare… Må finne et sted som vokser! For det finnes ikke barberhøvler i verden som tar disse bustene! Teodor som har delt telt med meg siden Sydpolen er ikke imponert! Han synes ikke de var spesielt feminine og bruker det ofte imot meg. Hehe! Så får vi se om han vinner Caveman of the year blant sine kompiser med sitt lett røde skjegg og en søt liten bart… Kompisene har visstnok spart ansiktshår mens han har vært borte, og Teodor skal beholde sine frem til han er i Oslo. Det vil si at han skal gå rundt i Rio med helskjegg! Så gjenstår det å se om han kan dra damer med denne litt spesielle looken
Skal prøve å få oversikt over bildene mine Ila dagen, og da skal jeg poste noen hvis det funker via Ipaden.
Vi hørs senere. Stor klem til dere alle. Glad i dere.

Gøril på satelitt fra Union Glacier, Antarktis:

- Vi er nå der vi startet turen i Antarktis, Union Glacier. Det går ikke fly her hver dag, men planen er å være i Punta Arenas rundt den 20.januar, for deretter å reise til Rio de Janeiro og bli der to-tre-fire dager.

- I Union Glacier spiser vi god mat, potetgull, drikker øl, vin og champagne. Når vi ikke gjør det, rydder vi litt i den delen av utstyret som vi har lånt. Vi har forresten hørt på foredrag, en svensk kar ved navn Adam Rheborg snakket om Shackleton i en times tid. Han kunne historien sin. Utrolig bra fortalt.

- Ja, og så har vi vasket oss. Svart vann som fasit etter 50 døgn uten dusj. Riktignok har jeg brukt nesten alle 72 våtserviettene mine på turen.

- Jeg har også fått tid til å gå litt rundt på ski her, UTEN PULK Det er så praktfulle fjell her nede, med utsikt alle veier når det er sol, så det er fint å traske rundt leiren, jeg og plankene. Da koser jeg meg og får tid til å la inntrykkene fra turen synke inn.

På spørsmål om hun er sliten:

- Tja, egentlig ikke. Jeg hadde ei vond tå siste biten av kitingen, ellers har jeg klart meg bra. Jeg hadde mål om å ta godt vare på meg selv. Det har jeg klart. Jeg har ikke frøset betydelig på turen, selv om temperaturene har vært nede mot -50 grader. Jeg har kledd meg godt.

- Men det har vært tungt. Spesielt skigåingen opp og inn til polpunktet var til tider fryktelig tungt og mye tyngre enn kitingen vi gjorde.

Mange har lurt på hvordan man tilbakelegger 260 km på et døgn?

- Vi fikk melding om bra vind og ville utnytte dette maksimalt. Vi gjorde oss klare for en hard dag, psykisk og fysisk. Det som skjer er at man kiter 1-2 timer om gangen før man tar pause. Pausene går med på å legge ned kite, sjekke liner, sikre kite, gå på do, så andre ting. I løpet av de første 12 timene tilbakela vi 192 km med kite – med hastigheter fra 20 til 35 km/t. Etter dette brukte vi skiseil, som går litt saktere, 8-13 km/t. Med skiseil seilte vi kortere distanser og tok pause oftere da skiseilet er enklere å håndtere med tanke på å løfte og ta ned. Pluss at vi på slutten skulle ned et brefall som ikke egnet seg for kite. Siste 20 km gikk derfor med en del knall og fall, da unnabakker kan være utfordrende med to pulker. Vi brukte totalt 21 timer på de 260 kilometrene.

- Vil gjerne få hilse til alle hjemme som følger med. Blir utrolig glad for hilsner jeg får via nettsiden Stor klem fra Gøril

foto: Jacob Meland

En meget fornøyd Gøril i Twin Otteren på vei tilbake til Union Galcier, 50 dager etter at de dro ut.

Småspendennde natt med stadige blikk på barometeret. Hvor mye må trykket stige før vi får godt flyvær?
Barometeret ga intet svar. Men etter diverse samtaler med ALE var Twin Otteren plutselig i luften over oss. Typisk nok så ble været og sikten umiddelbart dårligere.
Men etter en lav flyvning over vår hjemmesnekrede rullebane og deretter noen spenndende minutter med usikkerhet (ville flyet snu og komme tilbake, eller snudde det for å fly tilbake til Union Glacier uten oss?), så var flyet trygt nede på rullebanen vår. De trengte ikke mer enn 70 m for å lande og det var vill julbel i leiren!
He he, piloten var dog noe frustrert. Det var mange telefoner og mye utveksling av informasjon i forkant; les sikt, vindstyrke, kontrast, skydekke, overflate og vindretning. Men vi glemte å informere om at rullebanen var I motbakke, og at toppen av motbakken (horisonten) var skrå. Vel, «lesson learned», så neste gang blir nok alle fornøyd. Har ihvertfall lært at piloten, Monica, kan lande under ganske dårlige forhold.
Varm velkomst på Union Glacier med pent pyntet bord, champagne, masse mat, en etterlengtet dusj og sosialt foran peisen. Vi smilte om kapp utover kvelden, og endte sent I seng.
Nå venter noen dager her, før Punta igjen står for tur.
Polare hilsner fra oss seks.

Ligger fortsatt og roer ned på Hercules Inlet. Det er dårlig flyvær for henting. Det blåser bra, og vi har følelsen av å ha ligget to dager bak en jumbojett. Mye bråk.

Begynner å få liggesår av å ligge rolig og kun løfte hånden fra matposen og inn i munnen. Kalorier fylles på.

I morgen kveld, søndag, er det visst meldt bedre vær, og vi satser på å bli plukket opp da. Vi ser virkelig frem til en øl, og kanskje til og med en etterlengtet dusj, på Union Glacier nå!

Taktikken fungerte perfekt. Minutter etter ankomst til Hercules Inlet forverret været seg.
Endte opp med masse vind og lavt skydekket – og slik har det vært I hele dag.

Etter 260 km i går og i natt, har vi dag ligget I soveposene og satt ny rekord: «null distanse gjennomført». Det kjennes på kropppen. Magen og tarm fylles opp, og spekklag fylles opp.

Ligger nå og venter på å bli hentet med twin otter’n. Men det er ikke så lett. Den trenger sikt og kontraster. I hele dag harr vi hatt alt annet.

Tipper det tar litt tid å komme hjemover. Men vi er alle avslappet til det. Tid for å nyte den gode følelsen og deaklimatisere. To måneder uten smaken av øl, mobiltelefon og nyheter må rolig tilvennes.

Vi har nettopp fått beskjed om at gjengen er framme etter en avslutningsetappe på 260 km med kite! Det er en passe småsliten gjeng som nå har kommet fram etter totalt 1700 km på ski og med kite/skiseil. Vi kommer tilbake med mer omfattende så fort vi hører mer.

/Latitude

En dag i «white-out» og svak vind. Klarte å brukeskiseilet etter de to første øktene på bortoverski.

Tidlig til camp. Lader opp til morgendagen. Meldt fin vind og litt sikt. Tid for å starte innspurten.

Ellers driver vi stadig og småforsker litt.
Har funnet ut mye interessant

- på Titan Dome er trykket kun 650 hPa mb, så vidt nok til koke egg. Normaltykket I oslo er 1013
- det er ganske lite vind på Sydpolen
- det er masse snø og is her
- fra 85S til 90S er det minimale forskjeller på dag og natt
- skiseil funker superbra når det blåser masse, eller er dårlig sikt og noe vind
- kite gir enda mer fart, og mer knall og fall

Note; intet bilde I dag – bruk gjerne et hvitt A4

I gamle norrøne skrifter er de meget flinke til å underdrive. Det har vi sansen for, og de siste to dagene har vi hatt god fremdrift. 241 km + 28.6 km, fordelt på en superlang dag og en minidag.

Vanvittig fin vind på søndag (og tilsvarende elendig i dag, mandag). Tidvis blåste det 15 m/s, og en gang måtte vi slå ‘nødleir’ (ref Aftenposten sin omtale av Ulvang og Co sin sydpoltur) i et par timer.

Så, nå er vi ‘nesten’ bare et steinkast (300 km) unna vårt mål, Hercules Inlet.
Er godt fornøyd med de siste to dagene, og I skrivende stund ligger vi rett ut og slapper av. Ikke spesielt vanskelig.

Det merkes at vi har skiseilt/ kitet langt. Flere av pulkene ser ut som strimler m spaghetti, mange av dagsrasjonene er smadret og dekket av kakaopulver og vi er blitt dus. Nå omtaler vi hverandre med fornavn, selv om vi sover i separate soveposer (ref. Nansen og Johansen som delte sovepose).

Fikk nettopp melding om at de har kitet 241 km det siste døgnet. De håper å gjøre nye 50 km idag.

Kommer tilbake med mer omfattende dagbokoppdatering dersom de sender over noe.